Jordens paradis...!

Etter nærmere et tiår som utkast, fant jeg i kveld fram et blogginnlegg som aldri ble publisert - men her er det!:


1.mars 2010:

Vi ankom øya Tobago etter en 2 timers båttur! Øya kan bare beskrives med ett ord:

PARADIS

Etter litt research i Lonely Planet (heretter; LP), fant vi ut at vi skulle komme oss til Buccoo Bay, en liten fiskelandsby helt sør på øya. Ingen andre lyshudede mennesker å se, en hel strand for oss selv og bare hyggelige lokale mennesker! Og så var det maten da....; helt fantastiske middager laget av kun de best råvarene!

Etter ett døgn i Buccoo Bay reiste vi videre til Speyside og Manta Lodge.

Jeg skulle endelig få dykke, og Mette skulle jakte på sine undersjøiske helter (bokstavelig talt!).

Fra helvete til himmelen!

Søndag 28.februar 2010 vendte vi nesten mot de vestindiske øyene Trinidad & Tobago (heretter T&T).
Fra å bli behandlet som kriminelle på flyplassen uten å få vite når flyet egentlig skulle gå, til å få fersk betong bokstavelig talt i fanget, skulle vi endelig få oppleve Kalypso, Reggae og Karibien! Flyturen fra Isla de Margarita var i og for seg en opplevelse i seg selv, i et lite propellfly og hvor evnene til å kunne uligne virkelig ble satt på prøve!

Vel nede på øya Trinidad hørtes umiddelbart lyden av "Steelpans"! Dansefoten satte straks i gang! Det første som møtte oss var synet av en minibank, for en lykke! Etter å ha vært "blakk" (les; penger på konto, men ingen mulighet til å få dem ut på Isla de Margarita), spydde nærmest denne minibanken ut penger ved bare noen enkle tastetrykk! Lommene bulte med sedler, og Subway fikk umiddelbart et par sultne kunder å betjene!
Vi skjønte fort at dette nok var et paradis...

..med tregt nett og treg skribent...

Tenk, det har nesten gått et helt år siden forrige innlegg!
Grunnet svært tregt nett, og/eller fravær av datamaskiner ble aldri gla'turen vår oppdatert! MEN, jeg har funnet ut at en liten avslutning er på sin plass...



Dagene på Isla de Margarita ble tilbragt sammen med nye venner fra Canada og Australia. Vi flyttet fra Juan Griego til Playa el Agua - det mest turistifiserte stedet på den venezulanske øya.
I løpet av uka på øya opplevde vi både det å bli beskutt på, gå tom kontanter, bli forfulgt til minibanken og forsøkt ranet! Nødspansken min kom til sin rett, og Mettes spansk var virkelig god å ha!
Men for all del; for en opplevelse!

Vi hadde det kjempekoselig sammen med gla'gjengen fra Canada og Australia! Kiera, Peter, Matt, Sujen og David gjorde turen uforglemmelig!
Kiera: "I didn't expect this of you guys.., AT ALL!" (en lettere sjokkert Kiera etter meg og Mettes danseshow på Whiteparty i Playa el Agua)...

Etter noen dager sammen, (hvor vi blant annet hadde vunnet oss et opphold på et all inclusive etter et slag biljard), skiltes våre veier. Canadierne reiste hjem og Aussiene reiste videre nedover i Sør-Amerika.

Vi pakket sekken og rettet nesen mot de vestindiske øyene Trinidad og Tobago

Isla de Margarita - det lille Cuba

Fra aa reise fra kontrastenes by paa mandag, har vi naa landet paa oya som hver en venezulaner er stolt av - Isla de Margarita.
Vi er i byen Juan Griego paa nordvestsiden av oya. Husene er fargerike og bilene er gamle amerikanere som humper rundt hjornene med salsamusikk eller reggaton i spilleren.
Vi har funnet frem til et backpackersted som heter Hotel Patrick. Stedet er drevet av en nord-irer og vi kunne ikke bodd bedre. 2 min fra den lokale stranda - Playa Juan Griego og 5 min fra Margaritas fineste strand - Playa Caribe. Dette kan virkelig anbefales.

Den klassiske blaa-gronne fargen paa det karibiske hav er ikke oppskrytt, og for undertegnede som opplever dette for forste gang er det virkelig fasinerende!
Hvite strender og "todos'er" saa lang oyet ser, men svaert faa mennesker paa stranda! Antar det skyldes at vi er midt i uken! En gang inni mellom kommer det en gjeng pensjonister fra cruisebaatene sine, men man merker knapt at de kommer i sine overdimensjonerte speedoer!

Vi har fortsatt noen dager igjen her paa oya for turen gar videre til Trinidad og Tobago. "You limin' tonight?"

Kontrastenes by

Etter en natt på Gardermoen på en benk på Peppes', og en 14 timers flytur på fredag, kan vi endelig si at vi er fremme i Caracas og Venezuela!
Det første som møter oss, er varmen i flydøra i det øyeblikk vi stiger ut. Snøstorm og minusgrader er nå et avsluttet kapittel, og 35 grader er en realitet!

Caracas er byen for de store kontrastene. Antall SUVer i gatene forteller noe om hvilken bydel man er i, og gjennom sotete vinduer tar man bilder som man kan vise når man kommer hjem. Gamle falleferdige "amerikanere" med reggaton og salsa på høytalerene, lager store køer opp bakkene her på ca.1000 meters høyde.
Det må vel nesten sies at det finnes en jobb for enhver venezulaner. Uansett hva man skal foreta seg, vil en venezulaner hjelpe til, men selvfølgelig mot betaling! Og for en lykke når du da tipser dem med en 10 bolivares-lapp! Da kan nemlig venezulaneren få fylt opp bensintanken sin, som forøvrig koster 6 bolivares for full tank...! (1 bolivares = 1 norsk krone)

Her er ikke bare bilparken full av kontraster. Fra flotte enboliger og blokker med egne basseng og egne vakter i en bydel, til klynger av hus der man selger taket sitt som tomt i andre bydeler. "Barrios'er" dukker plutselig opp i en skåning der man finner det for godt å slå seg ned. Fattigdommen er stor her, og dette er ikke steder hvor man beveger seg inn. Sjåføren vår (Lois), nekter oss til og med å ta bilder ut av vinduet, så det blir bak sotete glass på god avstand.

Søndag regner vi med å bestige det høyeste fjellet rundt Caracas, Calle Avilla. Det ligger ca 2000 m.o.h og gir en enorm utsikt over byen og karibien. Vi gleder oss!

Nedtellingen fortsetter...

Det æ'kkje fritt som vi gleder oss til tidenes gla'tur i februar!

I disse dager legges den komplette plan for de o-herlige dagene i Sør-Amerika og Karibia! Dette blir det stempel av i passet, mener Mette!

Ryggsekken pakkes med solfaktor 50 og undervannskamera, selv om det nok bare er undervannskameraet som skal brukes! :) Bikinibuksene har også fått sett dagens lys på Facebook til alles store glede virker det som, men "that it, folks!"

Reisetipsen strømmer inn på mail, og det kan jeg si med sikkerhet at det blir ikke siste gangen jeg setter nesa den veien! Det kryr av spennende kulturer og mennesker! Lonely PLanet og "kjentfolk" er et "must" for å ikke tømme pengeboka, men vi jobber for fullt for så å kunne ta en etterlengtet ferie!

Vi regner med å legge ut litt bilder i bloggen etterhvert, så følge med!

Brrrr-r-r.....

Hutre....hutre..!
Bitende kulde river i ryggmargen, men i skrivende stund er det bare 32 dager til sol og varme ved Sør-Amerikas kyst! Endelig skal et nytt kontinent oppdages for min del, mens Mette jakter på nok et stempel i passet!

Følg med på nedtellingen!