Isla de Margarita - det lille Cuba

Fra aa reise fra kontrastenes by paa mandag, har vi naa landet paa oya som hver en venezulaner er stolt av - Isla de Margarita.
Vi er i byen Juan Griego paa nordvestsiden av oya. Husene er fargerike og bilene er gamle amerikanere som humper rundt hjornene med salsamusikk eller reggaton i spilleren.
Vi har funnet frem til et backpackersted som heter Hotel Patrick. Stedet er drevet av en nord-irer og vi kunne ikke bodd bedre. 2 min fra den lokale stranda - Playa Juan Griego og 5 min fra Margaritas fineste strand - Playa Caribe. Dette kan virkelig anbefales.

Den klassiske blaa-gronne fargen paa det karibiske hav er ikke oppskrytt, og for undertegnede som opplever dette for forste gang er det virkelig fasinerende!
Hvite strender og "todos'er" saa lang oyet ser, men svaert faa mennesker paa stranda! Antar det skyldes at vi er midt i uken! En gang inni mellom kommer det en gjeng pensjonister fra cruisebaatene sine, men man merker knapt at de kommer i sine overdimensjonerte speedoer!

Vi har fortsatt noen dager igjen her paa oya for turen gar videre til Trinidad og Tobago. "You limin' tonight?"

Kontrastenes by

Etter en natt på Gardermoen på en benk på Peppes', og en 14 timers flytur på fredag, kan vi endelig si at vi er fremme i Caracas og Venezuela!
Det første som møter oss, er varmen i flydøra i det øyeblikk vi stiger ut. Snøstorm og minusgrader er nå et avsluttet kapittel, og 35 grader er en realitet!

Caracas er byen for de store kontrastene. Antall SUVer i gatene forteller noe om hvilken bydel man er i, og gjennom sotete vinduer tar man bilder som man kan vise når man kommer hjem. Gamle falleferdige "amerikanere" med reggaton og salsa på høytalerene, lager store køer opp bakkene her på ca.1000 meters høyde.
Det må vel nesten sies at det finnes en jobb for enhver venezulaner. Uansett hva man skal foreta seg, vil en venezulaner hjelpe til, men selvfølgelig mot betaling! Og for en lykke når du da tipser dem med en 10 bolivares-lapp! Da kan nemlig venezulaneren få fylt opp bensintanken sin, som forøvrig koster 6 bolivares for full tank...! (1 bolivares = 1 norsk krone)

Her er ikke bare bilparken full av kontraster. Fra flotte enboliger og blokker med egne basseng og egne vakter i en bydel, til klynger av hus der man selger taket sitt som tomt i andre bydeler. "Barrios'er" dukker plutselig opp i en skåning der man finner det for godt å slå seg ned. Fattigdommen er stor her, og dette er ikke steder hvor man beveger seg inn. Sjåføren vår (Lois), nekter oss til og med å ta bilder ut av vinduet, så det blir bak sotete glass på god avstand.

Søndag regner vi med å bestige det høyeste fjellet rundt Caracas, Calle Avilla. Det ligger ca 2000 m.o.h og gir en enorm utsikt over byen og karibien. Vi gleder oss!

Nedtellingen fortsetter...

Det æ'kkje fritt som vi gleder oss til tidenes gla'tur i februar!

I disse dager legges den komplette plan for de o-herlige dagene i Sør-Amerika og Karibia! Dette blir det stempel av i passet, mener Mette!

Ryggsekken pakkes med solfaktor 50 og undervannskamera, selv om det nok bare er undervannskameraet som skal brukes! :) Bikinibuksene har også fått sett dagens lys på Facebook til alles store glede virker det som, men "that it, folks!"

Reisetipsen strømmer inn på mail, og det kan jeg si med sikkerhet at det blir ikke siste gangen jeg setter nesa den veien! Det kryr av spennende kulturer og mennesker! Lonely PLanet og "kjentfolk" er et "must" for å ikke tømme pengeboka, men vi jobber for fullt for så å kunne ta en etterlengtet ferie!

Vi regner med å legge ut litt bilder i bloggen etterhvert, så følge med!

Brrrr-r-r.....

Hutre....hutre..!
Bitende kulde river i ryggmargen, men i skrivende stund er det bare 32 dager til sol og varme ved Sør-Amerikas kyst! Endelig skal et nytt kontinent oppdages for min del, mens Mette jakter på nok et stempel i passet!

Følg med på nedtellingen!